forhåpentligvis mot ei friskere fremtid. I morgen tidlig drar jeg fra min kjære Kristian, sofa, tv, trygghet, sikkerhet, ut til det ukjente, skremmende og skumle intet. Neida, jeg skal til noe som kanskje kan gjøre meg frisk(ere), gi meg litt mer tro på meg selv, hjelpe meg videre i livet, og kanskje finne meg noen venner for livet? Jeg gruer meg veldig, selv om jeg halvveis vet hva jeg går til. Jeg og tre andre skal være sammen en hel måned, vi kjenner ikke hverandre, og vi alle sliter med nogenlunde samma greia. Myalgisk encefalopati , også kjent som ME . Jeg tror og håper jeg får noe positivt ut av denne reisa, jeg drar tross alt fra den personen som holder meg oppe på bena. Kan ikke huske sist vi var så lenge fra hverandre. Jeg håper virkelig at de andre personene som skal dit, som en liten fugl kviskra var andre tenåringer, kommer til å tåle barnslige, dryge, irriterende meg. Blir og godt å endelig møte noen som sliter med det samme, og skjønner meg!

Jeg har heldigvis to høydepunkt å se frem til når jeg er ferdig der, og det er jo å endelig få komme hjem til Kristian, forhåpentligvis ha det bedre med meg selv, og vent… en siste ting og! Men den vil jeg ikke røpe, så Kristian, do not tell her på bloggen! Kan værtfall si jeg gleder meg STORT, det tror jeg Kristian gjør og. (Nei, jeg venter ikke barn.. ) Så da må jeg vel runde av med å si at jeg ikke har nett, værtfall ikke på 14 dager, skal se om jeg får oppdatert noe hvis jeg får hjem lenge nok helg nr 2. Den helga er litt travel om jeg ikke får være over natta hvertfall. Men alle mine kjære kan jo selvfølgelig ringe eller sende meg mld, det setter jeg pris på. Så da får jeg vel få rævva igir å pakke litt. Ha det bra så lenge!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...