Igår var det den 19 januar 2011. Vårt eventyr starta igår for to år siden. Kan ikke fatte og begripe at tida har gått så fort! 2 år Kristian. Det er lenge det.
Vi var som de fleste andre førstegangsforelskede, og sa litt for tidlig de tre magiske ordene. Husker fortsatt kvelden du var full i Trondheim og ringte og hinta om at du ville si det. Heldigvis fikk jeg overtalt deg til å ikke si det før du kom hjem. Husker fortsatt hvor skjelven og overlykkelig jeg var for at du og følte det, for jeg hadde gått ei stund og kjent på følelsen av at jeg følte det for deg. Det er skikkelig rart å se tilbake på , for jeg trodde jo at det var ekte kjærlighet vi følte da, men den kom jo etterhvert den og. Tror vi begge er enige om at sydenturen vår juli 09 var den som fikk oss til å åpne øynene for hvor mye den andre betydde. 14 dager kun oss to var det som trengtes for at vi skulle skjønne vi var ment for å vare. Vi møtte jo på mange prøvelser og folk som prøvde å ødelegge for oss, men her er vi altså, 2 år senere. In your faces!

(Fra den uforglemmelige sydenturen vår 09)

( nyttårsaften 09/10 )
Tusen takk Kristian, for at du har vært her for meg gjennom alle prøvelsene, og ikke gått lei. Takk for at du får meg til å føle meg elsket og verdsatt. Takk for at du får meg til å føle meg spesiell. Takk for at du gir meg komplimenter hver dag og sier flere ganger daglig at du elsker meg. Jeg elsker deg og! Følelsen jeg trodde jeg hadde opplevd fullt i begynnelsen av forholdet vokser mer og mer for hver dag. Du overrasker meg enda, og av og til kan jeg sitte å bare se på deg og undre på hva jeg har gjort for å fortjene deg. Du er rett og slett drømmemannen min Kristian. Høy, mørk og kjekk, med verdens fineste øyne. Beklager for at jeg til tider er pain in the ass å være sammen med. Tusen takk for at det er meg du har valgt å være med.
Elsker deg, idag, i morgen og resten av livet.

(Tomrommet høsten 10?)