Hei dere!

Tenkte å komme med et tips til dere med lyst hår. Selv er jeg jo blondine og har vært det i alle år, men etter konfirmasjonen begynte jeg å stripe det. Så helbleke det. Og så stripe det igjen.. For øyeblikket har jeg ikke stripa håret mitt på… tja, 9 måneder eller noe? Har værtfall en helt gruuusom ettervekst, som jeg skal stripe igjen når jeg får penger, for det ser mye mer naturlig ut med striper, enn helbleking. Syns jeg værtfall.

Uansett. Tenkte å tipse dere som sliter litt med gulskjær etter farging/striping, eller bare vil friske opp den naturlige blondheten deres. Redken Silver Charge (trykk på navnet) er en helt utrolig shampoo jeg hørte om når jeg var hårmodell for noen år siden, og elsker den. Håret mitt blir umiddelbart lysere, og et tips er å ha den lengst mulig i når du dusjer. Du kan jo shave leggene eller noe mens den er i? Den hjelper helt sinnsykt på evt. gulskjær, og jeg merker fortsatt at håret mitt blir lysere etter at jeg har brukt denne. Du bør ikke få denne her i øyet da, det svir innmari. Du får kjøpt den på frisørsalonger som selger Redken. Løp og kjøp!

Q: Har du prøvd den før?

Først og fremst, tusen takk for spørsmåla som kom inn! Håper dere blir fornøyd med svarene mine.

Hvilken sykdom har du?

Jeg har en sykdom som heter myalgisk encefalomyelitt (ME) som er kronisk utmattelse. For mer info trykk her, og for å lese om mine plager (her) og innlegg om sykdommen trykk her. Kan også skrive mer om det om det er noe dere lurer på. Går mest ut på at energinivået er ikke normalt, (mer enn 50% redusert må det være for å kalle det ME), og andre individuelle plager. Selv har jeg veldig lavt imunforsvar, og går til fysioterapi en gang i uka for kroppslige plager. Har hatt og har fortsatt, endel smerter, som og henger sammen med sykdommen. Det er mange individuelle plager ME-pasienter har, skal ikke ramse opp alle nå, men det er som sagt individuelt, så ikke alle har det samme som meg, og omvendt.

Yndlingsplagg?

Den var litt tricky.. Det første som popper opp er den svarte highwaistshortsen min med skinndetaljer, utrolig fornøyd med det kjøpet. Har den på meg på bildet under.



Favorittmat?

Åh, den er og vanskelig! Er det en ting som er sikkert, er det at jeg er glad i mat. Jeg er veldig glad i god mat. Etter at jeg ble sammen med Kristian, har jeg spist veldig mye kjøtt, som indrefilet, koteletter, ytrefilet, ja, dere skjønner… Så må da kanskje være biffsnadder med bearnes, salat og ris? Gyros med fløtesaus er og sinnsykt godt..

Hvilke artister hører du på?

Vel, hører egentlig skammelig lite på musikk, så vet ikke helt hva jeg skal svare. Er glad i Rihanna da, og hører på det som er på radioen, og på topplista på Spotify.

Hvilken musikksjanger liker du best?

Når jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg ganske annerledes musikksmak enn mange andre i klassen. Mens de hørte på listepop, hørte jeg på rock. Jeg elsket Linkin Park (gjør det forsåvidt enda), og Metallica, Shinedown, Fall out Boy, Bullet for my Valentine, Rage against the Machine, Marilyn Manson, osv. Hadde en tøff og til tider vanskelig tid de årene der, og musikken hjalp meg gjennom utrolig mye. Derfor er jeg sterkt knyttet til enkelte band, og den musikksjangeren enda, og kommer det på en god gammel sang, fra den tiden, kommer minner tilbake.

Når jeg flytta for meg selv, begynte å feste, og ikke hørte spesielt mye på musikk av samme grunnene lengre, begynte jeg å høre mest på listepop, og festsanger. Gladsanger rett og slett. Og det er vel litt der jeg er nå og, jeg hører sjendent på musikk, og om jeg gjør det, hører jeg somregel på topplista på Spotify. Elsker og danse, så da går det greit å høre på fengende dansemusikk.

Hva er yndlingssangen din akkurat nå?

Hva må en blogg inneholde for at du skal finne den interessant?

 En blogg bør se oversiktlig ut, ha bilder, bra tekst, og lite skrivefeil. Det skal litt til for at jeg følger nye blogger helt uten videre, de bør skrive bra, oppdatere jevnlig, ha bilder og et oversiktlig design. Jeg blir utrolig fort sliten av å lese på blogger med mye skrivefeil, mange smileys, hjerter, og random snakk. Man bør tenke over måten man skriver på før man poster et innlegg, ikke bare skrive det som popper opp i hodet (som hehe, og eehm…, hihi! ), uten å i det minste omformulere det. Bør også ha nøytral bakgrunn bak teksten, svart bakgrunn og hvit (lilla, rosa, grønn) tekst gjør meg sprø…

Bør også skrive litt “viktige” tekster, ikke bare hverdagssnakk.

Hva slags symptomer fikk du, før du fant ut av sykdommen?

Det som er spesielt med denne sykdommen da, er at mange ME-syke kan faktisk peke ut dagen de ble syk. Så stor forskjell er det faktisk på frisk og syk i denne sykdommen. Jeg fikk salmonella samme dagen som Spania vant fotballcupen i 2008, mens jeg var i Gran Canaria, og siden har jeg vært syk.

Det starta med salmonella som er en infeksjon i magen, så jeg hadde store problemer med mat i mange måneder etterpå, og ble ganske så tynn. På høsten ble det mye inntrykk,endel stress, og masse sosialliv ettersom jeg flytta til Kristiansund, og det gikk greit de første månedene. Jeg kjente jeg var sliten og hadde fortsatt problem med magen, men kjørte på for alt det var verdt. Jeg fikk og min første jobb, som var ble for mye fysisk for meg, men sto på der og. Før jul hadde jeg kyssesyken uten å vite det, eneste jeg husker var at jeg lå oppe på rommet og knaspra Gerimax hurtigvirkende energi, for å klare å sitte litt på dataen. Dette varte over en uke, og når jeg kom meg på føttene igjen, var det fullt kjør, ut på fest og ut med venner.

På nyåret merket jeg for alvor hvor anderledes jeg var blitt. Hadde blogg på den tiden, og har lest gjennom den for litt siden, og jeg fant faktisk et innlegg fra januar/februar 09 hvor jeg hadde skrevet ” Så sliten jeg er, skulle man nesten trodd jeg hadde ME!”. Lite visste jeg at jeg hadde det… I april / mai, ble det enda mer alvorlig, jeg lå rett ut, sov hele tiden, og klarte såvidt å gå ned trappa på do, uten å kollapse. Jeg følte meg konstant sliten, og at kroppen ikke hang med, uansett hvor mye jeg slappet av og sov. Hadde et sinnsykt til søvnbehov, og har fortsatt et stort søvnbehov, for å prøve å bedre hverdagen. Jeg merket og at konsentrasjonsevnen var veldig svekka, for jeg slet endel på skolen pga det.

Tok det lang tid før legene fant ut hva det var?

På nyåret 2009 begynte vi å dra regelmessig til lege fordi jeg var mye syk med influensa, og slapphet. April/mai var vi der sikkert annenhver uke, uten å få noe mer enn et klapp på skuldra og sykemelding. Jeg, mamma og pappa visste at noe var galt, og alle visste at jeg ikke hadde vært frisk siden salmonellainfeksjonen, så fikk testa det på nytt, og jeg hadde fortsatt infeksjonen i meg. Normalt sett er smittefaren over etter en måned, og infeksjonen borte etter 2, men jeg hadde det altså fortsatt, etter nesten et år. Jeg reagerte også ekstra på pollenet, iforhold til tidligere år. I august var legen min sykemeldt, og det var en vikar der. Han sendte henvisning tvert til barneavdelinga, og tok meg på alvor fra jeg gikk inn døra, og jeg tror, hadde det ikke vært for han, hadde jeg ikke fått hjelp fort nok. Etter jeg var der har det gått ganske jevnt og trutt, med innleggelse, og fysioterapi, men det tok altså godt over 1 år før jeg ble trodd, og begynte utredningen. Februar 2010 satt jeg med arket i hendene. “Pasienten har ME” .

Kan sykdommen bli værre, eller kan den bare bli bedre?

Sykdommen kan bli verre. Det med ME er at alle har det forskjellig, ingen opplever det likt. Noen er så dårlig at de må ligge på et mørkt rom hele tiden, og bli matet av og til, mens andre lever et ganske så normalt liv. Legene og fysio sier det bare blir bedre, og det er jo delvis sant, men jeg har fortsatt tilbakefall (har hatt et nå siden påske), og er ganske redd for at den skal bli verre permanent, om jeg gjør noe “feil”. Legene sier jeg kommer til å bli frisk, men selv vet jeg ikke helt om jeg tør å ha det håpet. Jeg tror jeg blir bedre, det tror jeg absolutt, men jeg tror aldri jeg blir frisk. Jeg tror jeg kan leve et normalt liv etterhvert, men at sykdommen kommer til å være der, og kan blusse opp igjen etter noen år som frisk, om jeg ikke passer på.



Heihei !

Da har jeg tatt meg litt tid til egenpleie, med dusj, hårkur, ansiktsmaske og fotpleie. Utrolig godt å skjemme seg litt bort iblant, godt mulig jeg lager meg litt te, har på meg pledd, og leser litt etterpå. Klokka har jo løpt fra meg, er jo ikke lenge til Kristian kommer hjem, så er litt begrensa hva jeg rekker før det. Helga mi har vært kjempekjekk, kom hjem til Kristian på lørdagen, etter noen dager på Skjevika, og dagstur til Trondheim med pappa. Da ble det masse kos, film, lys, god mat, og snakking. Er utrolig deilig å komme hjem til kjæresten når man har vært litt fra hverandre.

Vi så The Dilemma, Life as we know it, og Love and other drugs. Love and other drugs, var en veldig tankevekkende og spesiell film for meg. Det var drama, og kjærlighet, og en litt spesiell film igrunn, men det som vekte meg var at hun ene var syk. Måten hun er utover filmen minner meg veldig om meg og mine tanker. Jeg og har skubbet Kristian litt bort, for jeg mener han fortjener bedre enn meg. Jeg og er redd Kristian er sammen med meg fordi han syns synd på meg. Jeg og har hatt problem med å skjønne hvorfor han vil være sammen med meg. Jeg er jo syk! Han hadde lett funnet seg ei mer normal jente, som var frisk, og hadde tid og energi til å finne på mange ting. Jeg har ikke alltid energi til å være med på så mye, jeg trenger mye hvile, og jeg sliter endel med selvfølelse og selvtillit, i forhold til dette med at jeg er syk. At jeg ikke føler jeg strekker til. At jeg ikke klarer å gjøre alt jeg vil, fordi jeg ikke har energi. At jeg ikke er fin nok, at jeg ikke er tynn nok, at jeg ikke er spontan nok. Masse av dette ble tatt opp i filmen, og for meg som har slitt med det samme som det de tar opp i filmen, blir inntrykkene sterkere. Jeg snakka litt om det til Kristian etterpå, at jeg syns filmen var bra som tok opp de følelsene, og at jeg bare måtte beklage om jeg ble litt rar etterpå. Det var så rart å se det på film.Anbefaler filmen til dere som liker litt drama, og tragedie, med kjærlighet og happy endings. Litt langdryg, og litt spesiell i begynnelsen, men likte den.

Q: Hva gjør du når du skal kose deg ekstra?

Q: Sett noen av filmene?

PS: Minner også på spørsmålsrunden, poster svar senere idag! Still spm her :-)

Internett, blogging, facebook, twitter… Lista er lang over nettsteder og nettsamfunn dagens samfunn kan bli del av. Jeg personlig får vondt inni meg når jeg ser altfor unge mennesker, etter min mening, er en del av de. Internett er et stort og “farlig” sted, hvor det er lett å oppleve ting man ikke burde oppleve. Selv har jeg vært der, selv om jeg ikke var så ung som noen av de jeg ser per idag, men jeg vet hvordan det kan være.

Ta facebook f.eks. Når facebook starta mener jeg på at det var 18 års aldersgrense på å melde seg inn. Det er det ikke nå, men det var uansett ikke vanskelig å melde seg inn før om du var under 18 år heller. Du skrev rett og slett bare feil fødselsdato, og vips, du var inne. Det kanskje ikke alle vet er at når du melder deg inn i facebook, gir du facebook alle rettighetene til bilder og informasjon om deg. Leste nylig om ei som hadde fått bildet sitt brukt i ei datingannonse, uten samtykke, fordi bildet lå på facebook. Heldigvis er det litt personvern der, for du kan velge hvem som kan se bildene dine og statusene, så litt kontroll har du. Du velger og hvem du vil ha på vennelista di, så det kan minne om en bedre versjon av MSN igrunn.



Når jeg gikk i 7ende klasse hadde jeg ikke tilgang til internett. Jeg fikk meg MSN i slutten av året, siden de aller fleste i klassen min allerede hadde det, med forbehold av at jeg bare skulle ha de, og andre jeg kjente på lista mi. Det var jo en grei regel det, helt til det gikk andre veien. Jeg har ikke tellinga på hvor mange jeg har hatt på msn, som jeg ikke har kjent, desverre. Jeg hadde fortsatt kontroll, for jeg kunne jo slette de jeg ikke ville ha der, og det gjorde jeg jo. Jeg vil ikke gå inn så veldig mye på hva jeg har opplevd på internettet, men for å si det slik, skulle jeg egentlig ønske foreldrene mine var enda litt strengere. Syns selvfølgelig ikke det da, men i ettertid skulle jeg ønske det.



Så over til blogging. Jeg får egentlig litt vondt inni meg når jeg ser hvor langt ned i alder enkelte blogger er. Lillesøstra mi blir 10 om 2 uker, og heldigvis er ikke hun så mye på internettet. Unger, ja jeg kaller de unger, for det er det de er, bør ikke ha ubegrenset tilgang til internett! Det bør være visse grenser, og forbehold, og de burde lære seg nettvett. Jeg har vært innpå flere blogger hvor jenter spesielt gir ut for mye informasjon om seg selv, og legger ut bilder de kanskje ikke burde legge ut. Jeg har selv fått mine bilder “misbrukt”, og man vet ikke hvem som tar de. Den gangen jeg hadde piczo (om noen husker det), hadde jeg værtfall noe som gjorde at folk ikke kunne kopiere bildene mine. Det finnes mange ekle folk på internettet, så du burde ikke stole på hvem som helst. En annen ting disse jentene, og andre jenter når det er sagt, utsetter seg for, er nettmobbing. Det er et stadig voksende problem, og når du åpner en blogg, som hvem som helst kan klikke seg innpå, setter du deg selv i en sårbar posisjon. Anonyme lesere kan herje fritt på bloggen din, skrive stygge ting og rakke ned på deg. Når du er 10-13 år, er du ikke klar for et sånt press enda, mener værtfall jeg. Jeg har heldigvis ikke opplevd noe særlig til nettmobbing, men jeg vet hva mobbing generelt kan gjøre med en person. Skal så unge jenter ha blogg, bør det være i samråd med foreldre, som kan se hva de skriver, og slette stygge kommentarer, før jentene ser de selv. Vi jenter kan være utrolig stygge mot hverandre, og hvertfall når det er snakk om på nett. Face to face, er vi ikke så tøffe, men med en gang vi setter oss foran tastaturet, kan djevelen i noen av oss komme tydelig frem.

Poenget mitt med dette innlegget er vel egentlig å stille spørsmålet til dere lesere. Burde det være en aldersgrense på blogging? Hva syns dere om fri tilgang til internett i så ung alder?

Selv mener jeg det godt kunne vært det. Ikke på 18 år selvfølgelig, men en aldersgrense burde det være. Skolene burde og være flinkere til å lære unge om nettvett, dette gjelder og foreldre. Ble et litt rotete innlegg, men jeg tror dere skjønner poenget. Dette var dagens alvorsord værtfall, er litt spent på om dere er enige med meg.

Tenkte å kjøre en liten spm-runde, ikke at jeg tror det blir noen suksess, men om det er noe du lurer på, ikke vær redd for å spørre! Du kan spørre om alt fra yndlingsrett, til noe med sykdommen min. Kun fantasien setter grenser. Så spør i vei!





Sitter å titter litt på nettsiden til en av de butikkene jeg likte best i New York (av de jeg var innpå selvfølgelig), Angrer sinnsykt på at jeg ikke kjøpte meg mer der, men var der første dagen, så ville jo vente og se litt. Desverre var vi bare der den ene gangen, men fikk jo med meg litt da. Kan vise dere senere om dere er interresert. Har plukket ut noen lekkerbiter fra nettbutikken deres, som jeg likte utrolig godt. Utrolig dumt de ikke shipper hit, hadde klikket hjem mye rart da ja!

Nydelig ikke sant? Har også lagd en kollasj av hva jeg kunne tenkt meg å styla disse kjolene med.

Q: Likte du noe av det?

Mine wants at the moment.

Q: Hvilken likte du best?

Vi har alle vår egen smak når det gjelder musikk, og normalt sett er ikke dette noe jeg setter meg ned å hører på, langt ifra. Men kan ikke la være å bli litt fenget av disse tre, av Lonely Island (som har sluppet plate nå, du finner den på Spotify).

Q: Liker du noen av sangene?

Heihei!

Helga har vært både avslappende og stressende, men har hatt det kjempefint. Fredagen var bare kos og avslapning med norske talenter rullende på tv. (Beklager, men kan ikke fatte at “tre generasjoner” gikk videre…) Lørdagen var vi å handla litt, blant annet mobil til Kristian, og spiste (som vanlig) deilig middag hos svigers, før det bars seg avsted på vårens største kinoevent, Pirates of the Carribean. Syns filmen var veldig bra, ikke like bra som de andre, men absolutt ikke dårlig. Storyen var fin, og likte den åpne slutten. Hvem vet, mange år frem i tid kan det hende det kommer en film til? Savnet de “gamle” skuespillerne som Orlando Bloom, og Keira Knightley, men funka likevel. Skal ikke skrive så mye mer om den, så jeg ikke røper noe for de som ikke har sett den. Den får terningskast 5 hos meg ihvertfall, så anbefaler alle å se den.



Q: Har du sett den nyeste Pirates of the Carribean?