Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggere






Arkiv for August 2012

Camilla postet denne lista på bloggen sin for ikke så lenge siden, og jeg måtte nesten bare låne den jeg og. Hvis flere av dere hiver dere på, tips meg i kommentarfeltet, jeg vil gjerne lese!

Hvilken hendelse i livet ditt har styrket deg mest som person?

Jeg vil vel egentlig påstå at det er en rekke med hendelser, men om jeg skulle plukke ut en, så må det nok være når jeg ble syk. Når man har en til tider så usynlig sykdom som det jeg har, er det ikke alltid man blir møtt med forståelse, og det har absolutt gjort meg sterkere. Jeg har måttet tåle mye dritt, baksnakking, tvil, fortvilelse og skuffelse, og det har idag gjort meg sterkere. Jeg har alltid sett på meg selv som sterk, fra jeg var lita av, men jeg er sterk på en helt annen måte idag, enn jeg var før.

Hva har vært ditt livs største eventyr så langt?

Må vel kanskje være veien mot et friskere liv? Jeg har vært heldig og opplevd mye på veien, jeg har blitt tryggere på meg selv, jeg har funnet ut hva ekte vennskap er, jeg har funnet meg selv igjen, jeg har kastet meg ut i utfordringer som feks jobb, jeg har vært to ganger på rehab, og alt ser ut til å gå rett vei. Jeg har jo også vært så heldig å ha fått reist litt mens jeg har holdt på med denne evigvarende prosessen, og har opplevd både Mallorca, London, New York, Agia Napa og nå Kreta.

Virgin-Cosmo på baren til Aiden fra Sex and the city, og amerikanske pannekaker på Planet Hollywood i New York.

Hvilken egenskap liker du minst hos deg selv?

Hmm.. At jeg er veldig selvkritisk kanskje? Jeg presser meg selv veldig, og forventer utrolig mye av meg selv, og når jeg ikke kan innfri ønskene mine for meg selv, ender det i stor skuffelse, og selvtilliten blir presset drastisk ned. Til tider kan jo dette være en god egenskap og, å forvente mye av en selv, men når det ikke går som det skulle, skulle jeg ønske jeg var flinkere til å tenke “Jaja, det gikk ikke nå, det gjør ingenting, vi prøver igjen!”, istedet for å bli så uendelig skuffa over meg selv.

Hva får deg oftest til å gråte?

Sykdommen min. Ikke nødvendigvis at jeg griner fordi jeg er lei meg fordi jeg er syk, men den har gjort meg mye mer sårbar, og jeg tåler i perioder veldig lite, og det skal ingenting for at jeg gråter. Sykdommen har gjort at skjoldet mitt mot utverden har vært borte i perioder, og jeg har ikke klart å beskytte meg selv mot både andre og meg selv, og jeg har endt opp med å gråte. Noen ganger pga skuffelse, av fortvilelse, av sorg, av kommentarer og av slitenhet.

Hva ler du av?

Jeg ler av meg selv! Jeg har heldigvis plenty med selvironi (selv om den var borte de tre første årene av sykdommen), og tar ikke meg selv så høytidelig. Jeg ler også utrolig mye av Tiko, for han er litt av en gledesspreder, lille tassen min!

 

Tror du på noe?

Jeg tror på at alt skjer av en grunn! Jeg har rett og slett bare nødt å tro det, at alt folk er gjennom, er av en grunn. Ikke at de “fortjener” det, men at det skal komme noe godt ut av det. Jeg tror også på at min døde lillesøster titter ned på oss fra himmelen, og følger med oss.

Når er du redd på ordentlig?

Når jeg er redd jeg skal miste noen. Det er en forferdelig følelse. Jeg er også veldig overtroisk, og kan bli livredd av slike ting.

Hvilken låt skulle vært soundtracket til ditt liv?


Bon Jovi – It’s my life, fordi den er rå, jeg hørte MYE på den når jeg var mindre, og jeg føler den er rett for meg.

Om du fikk velge helt fritt, hva skulle vært utsikten fra leiligheten din?

Utsikten på fremsiden skulle vært strand og turkis vann, mens utsikten fra bakhagen hadde vært en herlig by, hvor mulighetene er rundt hvert hjørne!

Om du fikk spise og drikke bare fem greier resten av ditt liv, hva ville du valgt da?

Kjøttdeig, smoothie, Cola, vann og french fries.

Om du fikk en overnaturlig kraft eller kunnskap, hva ville du valgt da?

Som jeg svarte i spørsmålsrunden, hadde det vært evnen til å lære meg ting veldig fort!

Om du var en matrett, en farge og et klesplagg, hva skulle du vært da?

Mousakka, burgunder/vinrød og en kul topp, gjerne med hodeskalle, nagler og detaljer på ryggen.

 

Om du skulle vært en foreleser, hva skulle du forelese i?

Om å finne seg selv, og stå på i tøffe tider.

Om du var kjendis på turné, hva skulle du ønske å ha backstage?

French fries, maoam, smoothie, lakris og Cola

Om du fikk spise middag med hvem du ville i hele verden, hvem skulle du velge da?

Hohoh, snakket med Kristian i bilen om dette når vi kjørte til Skjevika for litt siden. Jeg tolker det slik at dette kan være en gruppemiddag, og da ville jeg hatt med meg rundt bordet: Jared Padalecki og Jensen Ackles fra Supernatural (som Sam og Dean), Misha Collins fra Supernatural (som Castiel), Johnny Depp som Jack Sparrow og Channing Tatum. En stor gjeng med kjekke karer med andre ord!

Ellers så hadde gjengen fra One Tree Hill vært utrolig kult å hatt middag sammen med!

Nevn syv greier som utgjør en fantastisk sommerdag:

Sol, kjæresten, smoothie, grillmat, venner, cider og sommermusikk

 

Komponer en salat med sju ingredienser:

Salat, mango, jordbær, kiwi, ananas, yoghurt og agurk

Hva er dine syv favorittplagg?

 

Om du fikk syv tusen å bruke i en og samme butikk, hvilken butikk skulle du bruke de i?

Hmm… Den var litt vanskelig du! Om jeg kan svare nettbutikk, blir det nelly.com, hvis ikke blir det… Haha, nei, jeg får vel si Bikbok da?

Om jeg sier syv, hva tenker du på da?

Uff, egentlig ingenting. Lillesøster har bursdag den 7.ende da!

Hva gjør du helst på dager du er syk?

Om jeg er i form til det, pakker jeg meg under dyna eller pleddet, med en kopp te/kakao eller smoothie, med litt smågodt på siden, og ser serier på tv’en. Etter litt tar jeg en pause fra tv tittinga, og leser i et blad. Jeg prøver så godt jeg kan å kose meg etter beste evne, selv om det ikke er like lett alltids, om man er syk.

 

Favorittid på døgnet?

Kommer helt an på! Jeg er i best form på formiddagen, men jeg elsker jo tiden jeg og Kristian har sammen på kveldene.

Hvilken egenskap liker du minst hos andre?

Trangsynthet

Hva synes du de fleste mennesker skulle trenge mer av?

Forståelse. Empati. Det å kunne glede seg på andres vegne. Ellers så syns jeg alle skal kunne ha kjærlighet irundt seg, så vi alle burde bli flinkere til å spre kjærlighet og glede. Da hadde verden blitt fin da!

Hvordan vil du leve når du blir gammel?

Sammen med Kristian, i en plass som vi kan kalle et hjem, med barn og barnebarn som kommer og går, med god mat, gode venner, god helse og mye kjærlighet. I mine øyne kommer aldri Tiko til å forlate oss, men realiteten sier at det kommer han til å gjøre engang, så vi har nok en annen hund da.

Ditt drømmescenario akkurat nå?

14.08.12 - Drømmescenarioet mitt idag er reisen jeg og Kristian er på mens dette publiseres. Vi ligger forhåpentligvis på hver vår flytemadrass, nyforelsket, tullete, brun på kroppen med noe godt å drikke, og nyter livet for alt det er verdt. Sol, varme, kjærlighet! Vi spiller kort på balkongen vår på kveldene, i sommerklær som fremhever brunfargen vår, og mimrer om de årene vi har vært sammen, og hvor bra vi har det.

Haha, jeg er jo i syden igjen jeg, slik som jeg var når jeg postet bloggtips#1! Jaja, skal prøve å bli flinkere med bloggtips når jeg kommer hjem :-) Håper dere finner noen gode blogger på lista mi.

May Helen - Jeg er jo så heldig at jeg kjenner denne råe dama in real, og bloggen hennes er en kjempefin gjenspeiling av hvordan hun er, og hvor flink hun er til å ta bilder. Knalljente, som fortjener alt godt her i livet ♥

Bilde lånt fra May

Eva Beate - Skriver om fremgangen etter operasjonen hun tok tidligere i år. Spennende å lese, og se fremgangen hennes, i tillegg til at hun virker superkoslig og hyggelig!

Ida – Ida blogget tidligere på speilvendt, og den nye bloggen hennes er minst like god. Hun skriver bra, variert og tar morsomme bilder, og lever det glade livet i Frankrike. Absolutt verdt å titte innom!

Bildet er lånt fra Ida

Mala - Mala er kjempeherlig, og er du en av dem hun legger igjen kommentarer hos, er du heldig. Kommentarene hennes får meg alltid til å smile, og hun strør rundt seg med gode ord. Det liker vi!

Linda – Linda lever det glade liv som huseier, kattemamma, kjæreste og hundeeier, utenfor Ålesund. Hun blogger om bisken, interiør, fremgang under oppussingen, og andre ting jeg syns er interessant å lese om. Titt innom henne dere og!

Bildet er lånt fra Linda

Ble fem blogger i denne omgangen, fant dere noen ny favoritt? Har du noen blogger å tipse meg om?

 

Da er siste del av spørsmålsrunden her, og den ble skriftlig. Dere fikk jo to videoer, så da håper jeg det ikke blir noe problem å ha den siste skriftlig, i og med at jeg ligger og koser meg på ei strand i dette øyeblikket, mest sannsynlig. Takker igjen for mange fine spørsmål, er alltids morsomt med spørsmålsrunde når det kommer inn så mange som denne gangen. Håper dere har fått svar på det dere lurer på nå, hvis ikke får dere skrike ut i kommentarfeltet.

Har motgangen gjort deg sterkere?

Ja. Jeg må rett og slett bare tenke sånn, og sette pris på motgang jeg har hatt i livet, for jeg har jo blitt sterkere, og jeg har lært mye av det. Jeg har helt fra jeg var liten av, hatt endel mer livserfaring enn gjennomsnittet på min alder, men jeg må bare tenke på hvor mye “bra” jeg har fått ut av det. Jeg har jo alltid vært veldig empatisk av meg, og det at jeg har opplevd endel motgang i livet selv, gjør det lettere for meg å sette meg inn i andres situasjon. Jeg har også blitt sterkere på den måten at det skal litt til for å vippe meg av pinnen, og jeg er ikke redd for å stå opp for meg selv, og forsvare både meg og andre som jeg føler blir behandlet urettferdig.

 

Hvis du ikke hadde hatt ME, hva ville du aller helst gjort som du ikke kan nå? (trene, danse, studere, feste mer.. you get the point)

Jeg gikk veldig lenge å snakket om hvor mye jeg gledet meg til å begynne å danse igjen. Før jeg ble syk, danset jeg hos en kjempekjekk dansegruppe, og hadde det utrolig bra. Etter jeg ble syk, ble det slutt på dansing regelmessig, og fortsatt er det kun festdansing som står på menyen her hos meg. Alle som har vært på fest sammen med meg, vet at jeg benytter hver eneste anledning til å bevege kroppen til musikk, for det var dans som fikk meg gjennom noen tøffe år tidligere i livet mitt. Jeg glemmer alt, og bare er til, og det er deilig.

Nå som jeg har begynt litt i jobb igjen, kjenner jeg at jeg har savnet veldig det å høre til en plass. Enten skole eller jobb, det å ha mennesker i rundt meg, som er en sosial krets, som jeg ser regelmessig. Så, nå vet jeg egentlig ikke hva jeg skal svare her. Det er så mye jeg vil gjøre, og gleder meg til å gjøre igjen!
Hva gjør du på dårlige dager? Ligger du bare i sengen og sover, eller ser du på tv o.l?

Nå skal det jo fremheves at jeg har blitt vesentlig mye bedre nå, enn jeg var på mitt verste sykdomsmessig, så en dårlig dag nå, er langt ifra en dårlig dag da. Jeg har ikke så mange skikkelige ille dager lengre, hvor jeg må ligge i et kaldt rom, under dyna, i bekmørket, heldigvis. Nå tar jeg meg mer på alvor, så det går sjeldent så langt lengre, men om jeg er litt dårlig en dag, klarer jeg somregel å være oppegående nok til å lage meg litt mat, får gått på badet, klarer ut med Tiko pittelitt (da snakker vi litt) og ligge på sofaen. Det er ikke alltid jeg klarer å se tv, men jeg prøver å lese litt, eller gjøre noe alikavel. Det er mest lyset fra tv’en og pc’en som blir slitsomt på slike dager, i tillegg til at konsentrasjonen er dårlig, så det blir bare litt småpusling med ting. Så, forhåpentligvis er snart dagene hvor jeg må holde senga, over, men det betyr jo ikke at jeg er frisk fordi da :-)

 
Hva slags skole har du gått?

Jeg har begynt videregående men ikke fullført. Klarte 2 av 4 år på TAF/TIP, før jeg måtte gi meg, og mangler historie, norsk og gym for å få studiekompetanse.

Kunne du tenke deg å studere, evt. hva?

Jeg kunne tenkt meg å studert for å bli motekonsulent, og det største målet er vel å kunne fullføre psykologi, og få jobbe som barne og ungdomspsykolog. Dette er bare fjerne drømmer foreløbi, men de ligger der.

Hva er drømmejobben?
Jeg trives utrolig godt med det jeg gjør nå, så jeg holder meg til det foreløbi, og ser hvordan det går! Kanskje blir drømmen å bli butikksjef engang? Den store drømmen som ligger inni meg er som jeg skrev over å kunne jobbe som barne og ungdomspsykolog.

Hvor kunne du tenkt deg å flytte og hva kunne du studert?
Hvis jeg skal studere psykologi, blir det Trondheim, fordi Kristian ikke egentlig vil flytte herifra. Får jeg han til Trondheim er det veldig stort! Men, jeg personlig, kunne godt tenkt meg et år eller to langt borte, og studert noe jeg interesserer meg for, i f.eks New York, London eller Italia. Miljøforandring har alle godt av! Hadde nok ikke kommet til å flyttet til en storby permanent, men å kunne ha det på cv’en og livserfaringa, ser jeg bare som et pluss.

Hvor er du om 10 år?

Om 10 år er jeg mye friskere, jeg er lykkelig og jeg jobber, selv om det ikke er mye. Jeg og Kristian har værtfall tatt et skritt videre (forlovet eller gift), vi har to barn, og to hunder. Vi har egen plass, med hage og veranda, og vi har gode venner rundt oss. Mest sannsynlig er vi her i Kristiansund eller evt Trondheim.

Meg og prinsesse Thea Michelle

Ønker du deg barn?

Ja! Kunne tenkt meg det med en gang egentlig, men helsa først. Barna må jo ha en mor som kan ta seg av dem :-)
Hva tenker du om fremtiden, har du et mål om å studere? I så fall hva vil du bli når du blir “stor” (hehe)?

Det blir jo som jeg skrev lengre oppe, at jeg tar ting litt som de kommer. Pikedrømmen er å bli psykolog, men vi forandrer oss alle litt hele tiden, så hvem vet, kanskje drømmen er noe helt annet om 3 år?
Hva er ditt aller største mål i livet?

Å bety noe for noen. Å gjøre en forskjell for noen. Å hjelpe noen. Jeg vil bli husket som ei snill og god dame, som tok vare på de i rundt seg, spredde humor og glede, og ikke minst mye kjærlighet. Det er målet mitt.

 

Q: Har dere fått svar på det dere lurte på?

… Serier!

Oh yeah, skal klare å komme med noen positive ting med å se serier jeg ja! Skal overtale selv den mest skeptiske. Jeg mener nemlig at det er en serie der ute for hver og en av oss, det gjelder bare å finne den. I mitt tilfelle, har jeg mange favoritter! Lucky me ♥. Så vi kjører på:

Du får flykte ut av realiteten for en liten stund.

Serier har rollefigurer du kan kjenne deg igjen i.

 

Det finnes en serie for alt.

Du kan le, bli redd, bli flau, bli frustrert, bli sint og du kan gråte av å se på serier. Følelsesspekteret får virkelig noe å bryne seg på.

 

Det kan hjelpe deg gjennom tøffe tider.

Det er sosialt!

 

 

Det er et tidsfordriv, om du skulle kjede deg.

Det kan bli ukas høydepunkt, når en ny episode kommer ut.

 

Lag noe fint ut av det, om du følger med på tv’en. Lag f.eks noe godt til deg og de du ser serien med, og ha en skikkelig kosestund.

Du kan finne råd, visdomsord og veiledning i enkelte serie, som f.eks One Tree Hill ♥

 

Q: Er du enig?

Q: Har du flere grunner til at det er bra å se på serier?

Del 3 kommer mens jeg er borte, og kommer skriftlig. Håper det går bra, siden dere har fått to deler på video? Håper alle føler de har fått svar på det de lurer på når siste del kommer, hvis ikke får dere skrike ut i kommentarfeltet.

Ja, da har jeg gjort det meste som skal gjøres, bisken er levert, og jeg skal starte pakkingen. I morgen reiser vi, og turen går til Kreta, Platanias. Vi blir borte i to uker, og jeg tar faktisk ikke med meg bloggen på ferie, men jeg har tre-fire innlegg klare, slik at det ikke blir heeeelt stille her innpå. Kommer ikke til å bruke noe særlig tid på nettet, men kose meg nå som jeg og Kristian for en gang skyld skal på ferie sammen. Her er hvor vi skal kose oss:

Hotellet heter Atlantica Caldera Bay, og ligger veldig sentralt i Platanias.

Vil gratulerer min kjære mamma med dagen, nok en gang, håper dagen din var kjempefin. Været var det iallefall kjempefint, så mye tyder på at du har vært snill i år også ♥

Nå får jeg vel sette igang å pakke litt, før Mentalist starter, så håper jeg at vi husker å få med oss alt! Hvis ikke er det jo fullt av supermarked og apotek der nede også, så det blir neppe noe krise. Solkrem, idoform, aftersun og antibac er iallefall handlet inn, så vi overlever nok alle mann. Dere får ha en flott avslutning på august da kjære lesere, enten dere har ferie, jobber eller begynner på skolen igjen. Ser allerede frem til å komme tilbake til bloggen igjen, og oppdatere dere på alt det fine vi har opplevd i syden. For ja, jeg satser faktisk på at denne ferien her blir knallbra, for både meg og Kristian. Flinkingen bestod jo fagprøva forrige uke, så dette blir feiringa, og det skal feires til gangs! Så snakkes vi når jeg er hjemme igjen ♥

Q: Hva skal du fremover? 

Gir meg selv en klapp på skuldra for å ha vært flink å bruke kameraet i helga. Tenkte å dele noen av bildene med dere, så here we go:

I helga var vi hos familien min, noe som var veldig koslig, siden vi ikke har sett de på lengelenge. Mens de var på tur, kjøpte de seg bobil, så vi fikk jo selvfølgelig en visning inne i den. Kommer til å bli mange gode turer i den bilen ja! Utenom det var vi utrolig heldig med været både lørdag og søndag, og søndagen ble brukt på å sitte ute. Spist grillmat og økt soltolleransen min til de neste ukene. Jeg og Kristian har nemlig bestilt oss tur, og reiser allerede torsdag. Idag har med andre ord blitt brukt på å springe rundt som en tulling, for å ordne det som må ordnes, før vi drar. Kom akkurat på at jeg må sjekke passene, så jeg får gjøre det nå etterpå. Siden jeg blir borte i to uker, og ikke vet helt hvordan det blir med internett der, så skal jeg skrive noen innlegg før den tid som kommer mens jeg er borte. Vil jo kunne gi dere noe mens jeg er borte og :-)

Nå er det med andre ord full innspurt før avreise her i heimen, og jeg fikk heldigvis ordnet det viktigste idag. I morgen er det jobb, og onsdagen er fullbooket fra morgen til kveld, så jeg må prøve å få gjort det meste idag. Var innom NAV og, og fikk snakket med kontakten min, og vi fant ut når jeg kommer hjem fra ferie, skal jeg øke en halv time en av dagene i uka, så det blir spennende å se hvordan det går. Siden jeg er busywoman idag, har magen min ropt etter mat mer enn vanlig, så idag prøvde jeg faktisk de “berømte” pannekakene som Kristina Andersen postet på bloggen sin for litt siden! Var faktisk ikke så verst, så jeg skal nok lage meg det igjen en dag. Var litt vanskelig å få de til å se appetittelig ut, siden det er havregryn og egg stekt på panna liksom, men hvis dere vil kan jeg prøve å få laget et innlegg med de for dere? Skrik ut om det er noe dere vil lese om mens jeg er på ferie, så skal jeg se om jeg får ordnet det.

Q: Noen som klarer å gjette hvor vi skal?

Q: Er det noe du vil lese om mens jeg er borte?

satt jeg nede på sørlandet på rehabilitering og spilte bingo.

At det har gått et år siden jeg var nede på sørlandet på rehabilitering, er ganske rart å tenke på. Oppholdet er så friskt i minnet, vennskapene som ble stiftet får meg fortsatt til å smile, og tanken på hvor mye jeg har utviklet meg det siste året er ganske utrolig. Disse bildene ble postet for nøyaktig et år siden. Jeg blogget gjennom hele rehabiliteringsoppholdet, noen innlegg mer dype enn andre.

Jeg har i løpet av årene mine som syk vært på to rehabiliteringssentre, og Sørlandet Rehabiliteringssenter var absolutt det beste for meg. Fra jeg satt foten min på området deres, ble jeg møtt med respekt, ydmykhet og forståelse. Det å i det hele tatt bli tatt fra bagasjen på vei til rommet, for at jeg skal slippe å slite meg ut på den, var helt nytt. Å ikke ha noe press, men heller frihet til å faktisk kjenne på alt som foregår i kroppen, var nytt for meg. Det slo meg litt ut, men etterhvert som ukene gikk, fikk jeg motet opp. Jeg lærte meg mye om sykdomsmestring, trening, kosthold, og grenser. Jeg skal innrømme det at jeg var ganske nedfor i perioder der, fordi jeg tillot meg selv å kjenne på hvor dårlig jeg egentlig var. Sannheten om hvordan jeg egentlig hadde det, slo meg i ansiktet som en boksehanske. Jeg dro ned dit i redsel for å være “for frisk” i forhold til andre der, men så opplevde jeg det at det var jeg i mange tilfeller som måtte trekke meg tilbake. Jeg sov mellom hver “økt”, og jeg var i ganske elendig form til tider, og det var hardt å innse at jeg ikke var så frisk som jeg kanskje trodde. Ståpåviljen kom etterhvert, og selv om jeg visste at jeg ikke var frisk nok til noe stort enda, jublet jeg for hver eneste lille ting jeg fikk til. Dette var min kamp mot min sykdom.

 

Utdrag fra 21.08:

Hei dere! Er ganske uvirkelig å tenke på at om 5 døgn sitter jeg hjemme, på gulvet, og koser med Tiko. Venter på at Kristian skal komme hjem. Borte fra alle jeg har fått så god kontakt med, og delt hittil 62 måltider med. De jeg er vant til å se fra jeg står opp, til jeg legger meg. De som har blitt som en liten familie for meg. Jeg skal snart hjem til min ordentlige familie. Meg, Tiko og Kristian. Og selvfølgelig lillesøster, lillebror, mamma og pappa. Jeg tipper de neste døgna kommer til å gå veldig fort, og før jeg vet ordet av det, er vi på vei hjem, til våre vanlige liv. Forhåpentligvis med litt mer kunnskap og lærdom enn når vi kom hit. Med knep og fremgangsmåter på hvordan vi kan bedre vår hverdag, når vi kommer hjem. Jeg har satt meg opp noen små mål for hvordan hverdagen min skal bli når jeg kommer hjem, og det vet jeg flere her som har begynt å planlegge også. Neste helg, er jeg ikke her. Da er jeg en 12 timers kjøretur unna denne plassen, som har vært mitt hjem i 21 dager. Jeg må begynne å lage middag selv, handle inn mat, ta ansvar for dagligdagse ting, som ikke bare gjelder meg. Men jeg kjenner jo, at det skal bli godt å komme hjem. Slippe å legge meg alene, ha en bisk som får frem smilet selv når tårene triller, kunne sitte i sofaen vår igjen, treffe venner, familie og svigers igjen. Gå tur med Tiko, gå rundt på senteret, handle på Kiwi, lage meg ferdigpizza om jeg vil det. Hverdagen som jeg har vært vant til før jeg dro hit, kommer til å bli forandret. Jeg kommer ikke til å ha det som jeg hadde det før dette oppholdet. Jeg har fått drømmer, håp og viljestyrke. Jeg har planlagt mange ting jeg vil gjøre i løpet av de neste månedene. Jeg har fått pågangsmot og endret syn på ting irundt sykdommen min. Jeg skal bli bedre. Dette er min kamp mot en friskere hverdag! 

Selv om jeg fikk meg en knekk når jeg kom hjem, har jeg aldri sluttet å kjempe. 2012 har virkelig vært  noe for seg selv, og det tenker jeg å skrive et innlegg om senere. Hva jeg har fått til på dette året, hadde jeg aldri i verden tørt å håpe på for et år siden. Jeg er langt ifra frisk, men jeg har absolutt tatt noen skritt i riktig retning. Jeg er på vei opp og frem, og jeg håper bare jeg slipper altfor store fallgruver på veien dit. Noen kommer det alltids, og det er jeg forberedt på, men jeg har lært meg teknikker og måter som gjør at jeg kommer meg kjappere ut av det nå, enn jeg gjorde før. Jeg er absolutt på riktig vei, og jeg gleder meg til å se hva fremtiden bringer, selv om ikke alt nødvendigvis er rundt neste sving. Jeg har lært meg å sette pris på alle små mestringer, som mange tar for gitt, som også jeg tok for gitt før jeg ble syk, og det hjelper meg veldig på veien.

Psykologen har oppfordret meg til å lage meg ei skrytebok, hvor jeg skriver ned positive ting som jeg får til, som jeg har å se tilbake på når jeg har det dårlig. Ta det med jobben f.eks. Jeg ble ganske lei meg for hvor mye det tok på å jobbe 2×2 i uka, og hvor sliten jeg var. Da er det viktig å huske på: Jeg har jo jobbet 2×2 i uka! Herregud, det er jo kjempestort! Ja, det er naturlig å bli mer sliten, det er jo en stor forandring for meg, men at jeg fortsatt gjør det, og at jeg nå, etter to måneder, fortsatt klarer det, det er jo en kjempemestring! Jeg blir ikke like sliten nå, som jeg ble de første ukene, og ja, jeg ble ganske sliten og dårlig, men jeg ble i det minste ikke sengeliggende? Jeg har jo vært der og, at den minste anstrengelse har ført til at jeg har blitt sengeliggende en periode. Blir jeg det nå? Nei. Er det fremgang? Ja! Nå har jo jeg egentlig bloggen som ei skrytebok, som jeg kan bla meg tilbake i, og se hvordan jeg hadde det da og da. Alikavel tror jeg ei skrytebok kan være lurt og ha, for å minne seg selv på hvor mye man faktisk har klart, når man ligger der dårlig i senga, og ikke tåler noe særlig med lys. Hele dette innlegget er jo egentlig et skryteinnlegg til meg selv, om hvor langt jeg har kommet og hvor flink jeg har vært. Ei av mine beste venninner skrev til meg her en dag: he virkelig fått ett lite “innblikk” i kossn du har d når du har dårlige daga å ikkje klare å gjør nokka, ikkje nokka god følelse i d heile tatt = / Så all ære t d, du e virkelig sterk snuppa som klare d gjennom dagan me ett smil♥. Å få høre slikt betyr utrolig mye for meg, og hjelper meg å kjempe videre.

Dette innlegget skulle egentlig ikke bli så langt, men jeg har mye på hjertet, og nå har jeg lettet det litt for dere. Ønsker dere alle ei god helg ♥

Q: Har du planer for helga? 

Q: Er du flink til å sette pris på de små tingene i hverdagen? 

Jepp, her er da første delen av svarene på spørsmålsrunden, må ta det i tre omganger, slik at videoen ikke blir altfor lang. Håper dere liker den!

Trykk her for å komme til hårvideoen :-)

Neste del kommer om ikke så altfor lenge, siden den er ferdig innspilt, og den siste delen kommer nok om ikke så altfor lenge den og ;-)

Q: Fikk du svar på det du lurte på?

Q: Videoblogg – yey eller neii?  

Lenge siden ukens kupp nå, grunnen er vel egentlig at jeg ikke syns det har vært noen særlig bra kupp i det siste. Denne uka derimot var det flere ting som fristet, og jeg syns var et godt kupp, så da deler jeg det selvfølgelig med dere! 

 Coop Mega kjører ulike -40% tilbud hver dag denne uka, og fredagens og lørdagens kupp er jo kjempebra! 

Er du litt godtemums liker du nok tilbudet Coop kjører nå, med fritt valg 4 for 50 på Maarud potetgull og Coca Cola.  

Bohus kjører tilbud på disse søte boksene, perfekt til både oppbevaring og pynt!  

Begge disse kunne jeg tenkt meg å hatt her i heimen, den ene fordi jeg ikke tåler vanlig is lengre, og den andre for å forhåpentligvis overvinne støvsugerangsten.

Q: Noe av dette som fristet?

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
  • Side 1 av 2
  • 1
  • 2
  • >