I morgen er det Valentinesday, en dag som er både hatet og elsket. Hva man velger å gjøre ut av dagen er helt opp til en selv, singel eller med kjæreste. Det trenger heller ikke å være et pengesluk heller, som mange ofte forbinder dagen med, siden butikkene bugner av søte hjertebamser og klissete ferdigkort. Jeg tenkte å komme med noen tips til hva du kan gjøre for å få det beste ut av morgendagen, som strengt tatt går ut på å sette pris på de man har rundt seg.

Spre glede! Vær litt ekstra raus med komplimenter denne dagen. Det får frem både smilet til deg og mottakeren. Kanskje blir du møtt med et kompliment tilbake? Start dagen med et smil og gjør det beste ut av den. Send en melding til venninna du ser for sjeldent, eller legg en lapp i matpakka til kjæresten. Det skal ikke mye til for å få frem et smil, som jeg garanterer gjør dagen deres bedre!

Gjør noe spesielt. Ikke sitt i den samme joggisen, spis en vanlig middag, og gjør det du gjorde på tirsdag. Gjør noe spesielt ut av dagen! Om du er singel kan du jo invitere jentegjengen hjem til deg på film og snacks? Eller lag yndlingsretten din sammen med kjæresten? Pynt deg litt, og gjør stas på torsdagen! Kanskje du kan ta deg en tur på kino å se den filmen du har planlagt å se en stund?

Gi noe personlig. Personlige gaver er det beste jeg kan få. Å få noe som viser at personen har tenkt på akkurat meg, er en herlig følelse som varmer hjertet. Det trenger ikke være noe stort, eller dyrt, så lenge det er gjort med omtanke er det mer enn nok. Hva med å skrive et kjærlighetsbrev (på papir ja) til kjæresten, og legge det på puta hans? Eller gi venninna di et bilde av dere to som hun kan ha på stua? Andre ting som f.eks parfyme kan også være personlig, du kan jo henge på en lapp hvor du skriver “Denne fikk meg til å tenke på deg” ? Hjemmespa, klippekort og undertøy er også supre gaver, om du vil gjøre stas på noen denne dagen.

Tenk over hva du er takknemlig for. Sett deg ned og tenk over hva du er takknemlig for her og nå. Kanskje vil du skrive det ned, så du kan se på det på dager hvor du er litt nedfor? Det gjør godt for både kropp og sjel å ta et lite dypdykk ned i deg selv, og tenke over ting som dette. Hva gjør deg glad? Hvem gjør deg glad? Er det noe du vil forandre på? Hva drømmer du om?

Sett pris på deg selv. Hvorfor skal du ikke kunne sette pris på deg selv denne dagen? Kjøp deg noe du har ønsket deg lenge, eller lag deg den desserten du lenge har villet lage, men aldri har funnet tid til. Det er viktig å sette pris på seg selv, så hvorfor ikke gjøre det idag? ♥

Q: Bruker dere å gjøre noe spesielt på Valentinsdagen?

Bilder fra weheartit

I år skal jeg være flinkere å prioritere riktig for meg når det gjelder klesinnkjøp. Jeg har ei lita liste over ting jeg kunne tenkt meg å hatt i garderoben min i løpet av året, og tenkte å dele mine tanker med dere. Om det blir noe av, blir jo en annen ting, men det er kjekt å drømme seg litt bort i fine plagg, og drømmer.

Bildet er linket

Acneskjerf – Om jeg får invistert i et Acneskjerf dette året, blir jeg veldig glad. Per dags dato går jeg rundt med et tubeskjerf i 100% akryl, så kvalitetsforskjellene er nok ganske store. Jeg går mye med skjerf, så hvorfor ikke invistere i et ordentlig et? Blir nok svart, grått eller burgunder.

Dongrivest og en skinnvest – En dongrivest holder jeg på med atm, som jeg håper blir bra, og en skinnvest var noe jeg var på nippet til å kjøpe flere ganger i året som var. Finner jeg den rette, i god kvalitet, blir det nok en skinnvest på meg i 2013.

Alle er fra Styleway by Lene Orvik, som du finner >her<

Kåpe - Vinteren 2011-2012 gikk jeg rundt hvor enn jeg skulle med min kjære Norheim-jakke. Vinteren 2012-2013 har blitt tilbrakt i ei billig jakke jeg kjøpte for noen år siden på Only. Jeg har lyst å finne meg ei fin kåpe, som passer til det meste, som er god og varm, og som redder enhver kleskrise. Hvordan drømmekåpa ser ut vet jeg nok ikke før jeg har den på meg, men de over er i det minste flotte for øyet !

Flere cardiganer – Jeg hadde en periode hvor jeg kun gikk i cardiganer, men så gikk jeg vel egentlig litt lei. Neste ut var mange statementgensre, for så å gå over i det jeg har nå, mange basice gensre. Jeg kan ikke huske å ha hatt en særlig basic stil før, så basice gensre har fått god plass i garderoben min de siste månedene. Nå derimot, vil jeg gjerne ha flere cardiganer igjen, så jeg får vist frem alle skattene av topper jeg har i skapet.

Fine blazere! – Jeg er en litt blazerperson. Jeg mener man sjeldent kan mislykkes, om man har en blazer på seg. Jeg er veldig fornøyd med min svarte, som blir godt brukt, men kunne tenkt meg flere, i ulike farger, stoffer og uttryk. Forelsket meg veldig i de over, og skulle ønske slike blazere satt like smashing på meg.

Flere skjorter – Jeg var ikke et skjortemenneske før, men jeg vil lete etter den rette skjorta for meg. Har vært på utkikk etter ei fin dongriskjorte lenge, og forhåpentligvis finner jeg den i år!

Flere solbriller – Gjerne litt spesielle. Jeg har bare et par solbriller jeg bruker, og skulle gjerne hatt flere. Elsker half-tinted brillene til Annette Haga (her), og kunne gjerne tenkt meg slike selv. Har også lyst på et par Ray Ban Clubmasters en gang i fremtiden.

Flere statementsmykker – Jeg har vel to statmentsmykker som jeg bruker per dags dato, og vil gjerne kjøpe meg flere. Perfekt å ha til et enkelt antrekk, så det ikke blir så kjedelig.

Alle er fra Nelly.com

Boots og andre sko - Jeg vil invistere i fine sko som jeg kan bruke ofte. Da gjerne boots. Eller et par med kilehæl? Et par svarte pumps må nesten få inn i garderoben min i løpet av året. Jeg vil finne meg sko som passer stilen min nå, og som gjenspeiler meg. Har jo massevis av sko, men mesteparten er sko jeg neppe kommer til å bruke lengre, nettopp fordi jeg ikke syns de er særlig fine lengre. Kanskje jeg skal selge unna noen? Flere er jo ubrukte (desverre), og det er bedre at noen andre får brukt dem, enn at de støver ned her hos meg.

Basics - Jeg leter etter den perfekte t-skjorte som er passe laidback og passe kul, og håper jeg ramler over den i 2013!

Q: Er det noe dere vil tilføye garderobene deres dette året?

Ble litt inspirert når jeg så Silje hadde postet et “oppfølgings-innlegg” til fjorårets forsetter, så jeg måtte bare lage meg et slikt innlegg jeg og. Her er hva jeg ønsket og håpte for 2012, og hvordan det hele gikk.

- 3årsdagen til meg og Kristian. Vi feiret vel dagen med god mat og kos, om jeg ikke husker helt feil. Vi bestilte jo oss tur til Oslo i februar, så vi var enige om at det var 3-årsgava vår, og at vi skulle kose oss masse der. 

- Tur til Oslo, og LMFAO-konsert! Ble meeeget velykket det punktet ja, LMFAO, min første ordentlige konsertopplevelse var helt utrolig, og vi koste oss veldig på kjæresteturen vår. Mange fine innkjøp ble det, og fine minner sammen med Kristian.

 - Bli 20 (omg, ikke tenåring lengre!) Bursdagen min var helt utrolig, og jeg ble overrasket med surpriseparty av min kjære. Jeg hadde mange flotte venner sammen med meg, og jeg fikk jo verdens fineste gave av Kristian, nemlig JC Spikes! 

- Forhåpentligvis en sydentur? Hohoho, det ble jo ikke bare en heller, men hele 2 sydenturer på meg i 2012. Lucky me!

- Få mange nye fantastiske minner med venner, både nye og gamle. Check!

- Masse latter. Check!

- At ting kun går oppover for meg og Kristian. Trippel Check!

- At jeg sykdomsmessig skal bli bedre. 2012 har virkelig vært mitt beste år som syk. Har ikke vært i så bra form siden jeg ble syk, som det jeg har vært i år.

- At jeg blir kvitt traumatiske ting i livet mitt, og får startet med blanke ark etterpå. Jeg har iallefall fått gjort det jeg har kunnet for å bli ferdig med mine traumer, og føler meg klar for å gå videre.

- At det blir en knallbra sommer! Jeg begynte jo på Bikbok i begynnelsen av juni, og stortrivdes med å jobbe der i sommer. 

- Fortsette å jobbe framover, og tenke mer positivt. Føler jeg har klart dette punktet, for jeg er mye flinkere til å se fremover nå, enn jeg var før, og jeg er også mer positivt innstilt til alt egentlig. Før var jeg veldig snar på å tenke negativt, spesielt om meg selv, mens nå klarer jeg å se det positive i veldig mye!

- Bestille meg Zumba, og begynne smått å danse igjen. Jeg har fått tak i Zumba, men det har nok ikke blitt brukt enda nei. Kanskje i 2013?

- Bli sterkere psykisk. Både ja og nei, det er litt vanskelig å forklare. Jeg er sterk, men det vises på en litt annen måte nå, enn det gjorde før.

- Være snill og god mot andre mennesker. Check!

- Fortsatt tørre å stå for det jeg mener, og være den jeg er. Check!

Dette var vel ikke så aller verst, eller hva? Jeg har fått oppfylt det meste, og opplevd utrolig mye fint i 2012. Jeg håper 2013 blir like bra, og kanskje tilogmed bedre. Jeg har værtfall hatt et utrolig fint 2012, selv om slutten ikke var like fantastisk som begynnelsen. Slik er det for alle, livet det går opp og ned, uansett hvem vi er. Noen kjenner det litt bedre enn andre, men vi kommer oss alle igjennom det. Jeg gleder meg til å jobbe med lista mi for 2013 og håper at jeg i slutten av året, kan sitte å smile like bredt over 2013 som jeg sitter å gjør nå, over 2012. En ting er iallefall sikkert, du bestemmer mye over hvordan året skal være, selv! Håper dere også smiler når dere tenker på året som har gått, og er klar for å gjøre 2013 enda bedre! Godt nyttår kjære lesere ♥

Q: Hvordan gikk det med deres forsetter og ønsker for 2012?

Etter å ha lest litt videre i Stella-bladet mitt, kom jeg over “Til kamp mot tidstyvene”. Her gikk 4 stykker fra Stellas redaksjon inn for å teste hvordan de klarte seg i 2 uker uten sine personlige tidstyver. Hele artikkelen fikk meg egentlig til å tenke etter, hva er mine tidstyver? At dataen, iPaden og tv’en tar utrolig mye tid i livet mitt, har jeg alltid visst, men kanskje problemet er større enn jeg tror? De siste ukene har jeg vært mye flinkere til å legge fra meg internett og data, enn jeg var tidligere. Denne helga har jeg omtrent ikke sittet på dataen. Greit nok, tv’en har fått sin dose oppmerksomhet istedet, men jeg har også fått gjort andre ting. Som vi ofte hører når det er snakk om avhengighet og problemer, det første skrittet man må ta er å innrømme at man har et problem. Er det det jeg gjør her nå?

Det var en periode i livet hvor jeg rett og slett fikk skikkelig dårlig samvittighet når jeg ikke satt på dataen og tittet etter inspirasjon til mitt neste blogginnlegg. Bloggen ble nesten et ork, for den tok så mye tid og energi, og jeg klarte aldri å legge den fra meg. Heldigvis har dette blitt mye bedre, og selv om det fortsatt kommer opp et snev av dårlig samvittighet når jeg ser mange har vært innom, uten at jeg har skrevet noe nytt. Bloggen er noe jeg vil kose meg med, som er min egen lille hobby, min boble av glede. Men nå har det seg jo slik at det er ikke bare bloggen som lokker meg til dataen. Neida, det er ganske masse det egentlig. Min største tidstyv på dataen er vel egentlig Zynga, og alle de fantastiske, avhengigshetsskapende spillene man finner der. At Castleville og Farmville 2 tar mye av tiden når jeg sitter på dataen, det skal jeg ærlig innrømme. Siden står vel oppe så lenge dataen er på. I tillegg til å sjekke X antall blogger, vg.no og  side2.no 20 ganger daglig da selvfølgelig. Så hva kan jeg gjøre for å ta opp kampen mot min tidstyv? Jo, her er hva jeg skal gjøre:

- Finne meg en bloggplass. Stolen til Kristian frister veldig, er mye bedre å sitte i en sofaen når jeg blogger, og det er en plass.

- Sjekke Zynga bare noen få ganger i løpet av dagen. Det hjelper ikke at det bare er 15 min til avlinga er ferdig, eller 30 min til jeg får den nye bygninga mi.

- Sjekke bloglovin en eller to ganger om dagen. Ikke hver time…

- Lese mine faste blogger på iPaden. Denne har jeg jo med når jeg f.eks lager mat, så da kan jeg oppdatere meg på hva frøken Borge og co bedriver dagene sine med da.

- Minimalt iPadbruk i senga. Hadde en periode for litt siden hvor jeg ikke brukte iPaden i senga, og det var egentlig utrolig befriende! Sov bedre gjorde jeg og. Dette skal absolutt gjentas.

- Finne noe å fylle tiden med. Hva kan jeg gjøre med all tiden jeg normalt sett hadde kommet til å brukt foran pc’en? Det hjelper jo igrunn lite å kutte ned pc-tiden om tiden ikke blir brukt til noe mer fornuftig uansett?

Innlegget ble skrevet i begynnelsen av november, og jeg føler selv at jeg er på good vei mot en hverdag med mindre tidstyver. Bloglovin hoper seg opp stadig vekk, og Zynga sjekkes kanskje en gang i uka. Stor forskjell med andre ord! Jeg kommer fortsatt til å følge disse punktene, så jeg ikke går rett tilbake i fella igjen. Jeg skal også være oppmerksom på om det er nye tidstyver som sniker seg inn, slik som min guilty pleasure atm, Teenage Boss.

Q: Hva er dine tidstyver, og gjør du noe for å kutte ned på dem?

Jeg leste kjapt gjennom en artikkel (her), hvor nydelige Miranda Kerr røper hemmeligheten om hvordan man beholder ektemannen sin. Tipset fikk hun fra bestemoren, og hun bevarer tradisjonen med å sminke seg og putte på lekkert undertøy, hver dag. Menn er visuelle vesen, det har vi alle hørt, så jeg tror på at det ligger noe i dette med å fli seg hver dag, for å gjøre partneren glad. Men, hvor er artikkelen som sier vi skal gjøre det for vår egen del? Er man så heldig at man har en partner, er det jo kjekt for han at vi ser flotte og fine ut til en hver tid, men er ikke det viktigste hvordan vi føler?

Det var kommentarer som fikk meg til å ville skrive dette innlegget, slike som “det er jo det minste dere burde gjøre” og “skjønner meg ikke på damer som tillater seg å ligge i joggisen hele dagene” (selvfølgelig skrevet av mannfolk begge to). Hvem er de, til å fortelle oss, hva vi bør og ikke bør? Er vi ikke egne personer, som bestemmer fritt over oss selv? Hva vi vil ha på oss, hvordan vi vil se ut, og hva vi vil legge vekt på i en stressende og hard hverdag. For det er jo de det er flest av. Hverdagene. Såklart, i begynnelsen i et forhold er alt rosenrødt, og man gjør sitt ytterste for å se perfekt ut, all the time. Men så kommer hverdagene. 5 av 7 dager i uka, er hverdager. Hvis man ikke trives sammen som et par på hverdagene, så ser jeg egentlig ikke noe håp for forholdet. Key’en er å legge litt glitter og stas på nettopp de, gjøre det beste ut av dem! Da vil jeg påstå at forholdet holder stødig, år etter år.

Kanskje du liker å slenge på joggebuksa så fort du kommer hjem, fordi buksene stopper blodtilførselen til føttene dine? Eller kanskje du fjerner maskaraen, fordi øynene dine klør? So what? Det viktigste er hvordan man føler seg selv. Hvis jeg ikke klarer å ha knærne i bøy, fordi buksa mi strammer for mye, så vil jeg automatisk føle meg ukomfortabel. Nå har jeg et ansikt som til tider er ekstremt lett å lese, og har jeg det ukomfortabelt, verken føler jeg meg, eller i mine øyne ser, bra ut. Jeg tror egentlig artikkelen, og utsagnet til Kerr’s bestemor, handler om at vi føler oss bedre selv, når vi får på oss litt sminke og litt snasent undertøy. Alle liker å gjøre litt stas på seg selv, og når man føler seg som a million bucks, ja da ser vi også ut som det. Men dette er jo forskjellig for hver og en av oss. Vi vet aller best selv hva som får opp selvtilliten vår, og får oss til å føle oss fine. Da skal vi gjøre det, men vi skal gjøre det for oss. For når vi er fornøyde med oss selv, det er da vi er på vårt vakreste. Ingenting er finere enn ei jente som smiler bredt, fordi hun er fornøyd med seg selv. Som ikke er redd for å vise verden at her, her er jeg! Enten det er en ny neglelakk, eller fint undertøy som gjør det ;-)

Q: Når føler du deg på ditt flotteste?

Q: Hvem pynter du deg for? 

Jeg sa for litt siden at jeg skulle skrive mer om min spontane Oslotur for noen uker siden, og her kommer det. Som jeg nevnte, var det i forbindelse med en casting for et tv-program som kommer på nyåret, men jeg kom ikke med. Ikke at det gjør meg noe, for jeg oppnådde det jeg ønsket. Jeg tok nemlig en sjanse. 

Livet er kort, det hører vi alle. Lev hver dag som om det er din siste. Nyt hvert øyeblikk, hvert minne og hver følelse, for det varer ikke evig. Jeg fikk hodet mitt snudd på hodet når jeg i 2008 ble alvorlig syk. Jeg hadde nettopp gått ut av ungdomsskolen, og var klar for å starte et nytt liv, i en ny by. Jeg har alltid vært sosial av meg, stolt på folk, likt å bli kjent med nye mennesker, og å generelt gjøre mye gøy. Dette forandret seg brått da jeg ble syk, og livet fikk plutselig store begrensninger. Inni meg var jeg fortsatt meg, men kroppen kortsluttet. Jeg hadde ikke energi til noe. Ikke fikk jeg vært med venner, dratt på dans, jobb og skole, og jeg hadde det helt forferdelig. Jeg kunne ikke leve livet mitt slik jeg ville, pga sykdommen min. ME har blitt beskrevet av flere som å være levende dø. I perioder er du helt deg selv innvendig, men du klarer ikke gjøre noe. Du er fengslet i egen kropp. Etterhvert blir du mindre deg selv, får lyst til mindre, gir rett og slett litt opp. Hva er vitsen? Jeg kan jo ikke noe uansett? 

2012 har virkelig vært året mitt. Det har gått opp opp opp, og selv om det har gått ned den siste måneden, er jeg fortsatt oppe. Jeg klarer mye mer, jeg har lyst til mer og jeg lever mer. Når man blir syk, uansett sykdom, setter man mer pris på de små tingene i livet. Det å kunne bli med på filmkveld, dra en tur på kino, lese et blad, eller å dra på spontantur til nærmeste by. Ting det er lett å glemme å sette pris på når man er frisk, blir alt for de som er syk. Jeg er glad jeg har fått den holdninga til livet, å sette pris på de små tingene. Som at jeg faktisk, kl 10 en fredagskveld, bestilte flybilletter til Oslo morgenen etter, og kjørte til Molde for å ta flyet. At jeg følte meg trygg nok til å dra dit, alene, en hel dag, for å gjøre noe jeg vil definere som crazy. For er det ikke det da? Og er det ikke det livet er til? Ta sjanser, være litt crazy, og følge livets berg- og dalbane? Hvordan kjenner vi ellers at vi lever? Det er jo følelsene som beviser oss dag inn og dag ut, at joda, vi er her, vi lever. Vi blir triste, vi blir glade, vi blir sinte og vi blir frustrerte. Alt dette handler livet om. Ja, livet suger til tider, for alle, men da setter vi pris på oppturene. Uten nedturer, finnes det ikke oppturer. Jeg er veldig glad for at livet går i daler, og ikke som en likegyldig strek. Følelsen av kjærlighet, mestring, lykke og frihet gjør at jeg tåler sykdom, tristhet, ensomhet og sinne. Og min spontane Oslo-tur fikk jeg kun positive følelser av.

Enjoy every moment 

Jeg fikk meg såklart en knekk når jeg kom hjem igjen, det var helt som forventet. Jeg, som har gått hjemmeværende i over to år, og har nylig begynt å jobbe smått igjen, dro med to fly på èn samme dag, trasket rundt i Oslos gater, og var på en reise som varte i 15 timer. Men mestringsfølelsen jeg fikk av at jeg turte det der, jeg tok sjansen og satset, den sitter fortsatt i meg. For meg er det et friskhetstegn. Et tegn på hvor langt jeg har kommet dette året. Hadde dette vært i fjor, hadde jeg nok vært sengeliggende nå. I verstefall besvimt på Oslos gater, og kanskje blitt lagt inn på sykehus. Men det er jeg ikke. Ja, jeg har en tøff periode nå, men jeg føler meg sterk nok til å kjempe. Kjempe frem til neste sjanse jeg kan ta, hoppe i det, og leve livet. Jeg har begynt å fått drømmer igjen! Jeg har lyst til så mye, noe jeg ikke hadde for noen år siden. Da var mitt største ønske å kunne både ta en dusj og spise frokost, uten å bli dårlig. Jeg har fortsatt mine begrensninger, for jeg er langt ifra frisk, men jeg har håp og livslyst. Livet er til for å ta sjanser, for å feile, lære av det, og komme seg videre. Å lykkes, bli stolt og å spre kjærlighet. Er det noen du vil fortelle du er glad i, men er redd for hvordan han/hun vil reagere? Si det! Hva er det verste som kan skje? Har du lyst å reise jorda rundt? Begynn å spar penger, og realiser ønsket ditt!  Livet er for kort til å ikke ta noen sjanser. Om du skulle feile, eller ikke lykkes i det du prøver på, har du i det minste prøvd, og sitter igjen med mer livserfaring enn før du tok sjansen. Det er en grunn til at så mange sier på sine eldre dager at de skulle ønske de tok flere sjanser, levde litt mer. Så for all del ikke vær en av de, men lev hver dag som om det var den siste. For vi vet ingen hva morgendagen bringer, og du vil vel ikke sitte igjen på dine eldre dager og angre på alle sjansene du lot gå fra deg?

Heihei dere! Kommer med en oppfordring jeg, til alle som har instagram. Dere har kanskje fått med dere #bikbok4girls? Sammen med Plan, har Bikbok en kampanje, for å kjempe for jenters rettigheter. For hvert bilde som blir lastet opp med hastag #bikbok4girls, donerer Bikbok 1 euro til Plans jenteprosjekter. Disse prosjektene går ut på å 4 millioner jenter til å få seg utdanning, og støtte til å komme seg ut av fattigdom. Klarer vi å stå sammen for jenters rettigheter? Ja! Så gjør som meg, og last opp bilde på Instagram, nå!

 Q: Løfter du hånda di for jenters rettigheter? 

Hei dere! Snart helg nå, som sikkert mange av dere gleder dere til. Har dere noen planer eller? Har jo allerede delt min busy timeplan, så om dere ikke hører fra meg de neste dagene, er jeg mest sannsynlig i koma. Haha, neida, skal bli kjekt dette. Uansett, tilbake til overskrifta. Kristian sier til meg i enkelte situasjoner “Uff, du er så jentete nå!”, og det fikk meg til å tenke… Er det en dårlig ting da? Jeg er jente, skal jeg ikke oppføre meg som en da? Okei, jeg har vokst opp i en guttegjeng, noe jeg trivdes veldig godt med, og har egentlig aldri hatt så mange venninner. Men jeg er jo ei jente uansett?

Idag har jeg tre flotte jenter som betyr kjempemasse for meg, og som jeg bruker tiden min sammen med. Siden jeg egentlig ikke omgås så veldig mange kompiser lengre, har jeg jo, naturligvis, blitt mer jentete av meg på de 4 siste årene. Men jeg syns ikke det nødvendigvis er en dårlig ting! Nå skal det sies at jeg ikke er en skikkelig jente-jente, men mer jentete. Jeg hiver ikke på meg kjole og hæler så fort jeg får sjansen, men jeg liker å pynte meg. Jeg sitter heller ikke å sladrer dag inn og dag ut, men jeg liker å lese sladder i magasiner. Jeg liker å kose meg med en kopp te, en jenteserie og et godt pledd, ta hjemmespa og skjemme meg bort, noe jeg ikke gjorde før. Så, for å hedre at jeg har blitt mer jentete, og for å vise alle at det ikke er en dårlig ting, har jeg plukket ut favoritter fra justgirlythings som jeg tenkte å poste i innlegg fremover. For å hedre alle oss flotte jenter her i verden. For å minne oss alle på hva som er fantastisk med å være jente. Alle gledene vi får av ting menn ikke forstår, og at selv om vi kan være en berg og dalbane til tider, er oppturene helt klart verd det! Så, da poster jeg min første kollasj, med ting jeg syns er herlig med å være jente, så får dere skrike ut i kommentarfeltet om dere er enig med meg.

Q: Er du enig med meg?  

En fellesnevner for mange av oss med såkalte usynlige sykdommer er nok det å putte på en maske. En maske for alle rundt oss, som hindrer de i å se hvordan vi egentlig har det. En maske for store folkemengder, en maske for en vennegjeng, en maske for våre nærmeste og noen ganger en maske for oss selv. En av de vanskeligste tingene med å ha en usynlig sykdom vil jeg påstå er reaksjonene det skaper. Noen tror deg, noen tror deg ikke. “Du ser jo ikke syk ut” er noe mange av oss får høre, og jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har fått slengt den oppi trynet selv. Jeg vet nemlig det, men det er ikke fordi jeg ikke er syk. Det er fordi jeg ikke vil vise deg at jeg er syk.

Å være syk føles nemlig utrolig sårbart ut. Du har ikke helt kontroll på ting som skjer med deg, og det gjør at iallefall jeg føler meg veldig svak til tider. Men det er jeg ikke. Jeg er sterk. Jeg kjemper en kamp hver dag, som de aller fleste ikke legger merke til. Fordi jeg ikke lar de gjøre det. Jeg vil nemlig ikke gjøre meg sårbar for hvem som helst. Noen ganger har jeg en maske på til og med for samboeren min, og til og med meg selv. Hvis det er noe som skal skje, som jeg gleder meg til, og jeg ikke har “tid” til å ligge dårlig for, så putter jeg den på. Eller, så har jeg hatt en god periode, hvor jeg egentlig har gjort mye mer enn jeg klarer, men vil ikke erkjenne hvordan jeg egentlig har det. Dette er egentlig en utrolig dårlig vane, for hvordan skal jeg bli bedre, om jeg skjuler hvordan jeg har det, for meg selv? Det er vel en annen ting vi med usynlige sykdommer har til felles. Vi liker ikke å være syk.

Noen ganger lurer jeg på om jeg hadde fått mer forståelse om jeg hadde vist litt mer at jeg er syk. Om det hadde vært lettere å forstå for andre, at jeg ikke alltid har det så bra. Som jeg bruker å si til folk som maser mye om at jeg ser bra ut, og frisk ut, ” Du vet jo ikke hva som skjer med meg når jeg kommer hjem og lukker døra”. For det gjør veldig få. Jeg liker å ha en viss kontroll på hvordan jeg fremstår, og jeg vil ikke være “hun syke”. Mange får refs for hvor frisk man virker på bloggen, og hvor alt virker som en dans på roser, men det betyr ikke at det nødvendigvis er det. Selv prøver jeg å ha bloggen som en positiv plass, hvor jeg får ut ting som gleder meg. Ja, jeg skriver noen dype innlegg når jeg trenger å få det ut en plass, men det er hovedsaklig en plass hvor jeg får vist en annen side av meg selv, ikke bare den syke som ikke kan bli med på alt hele tiden. Så før du dømmer neste gang, husk på at ikke alt nødvendigvis er slik det ser ut som. You may know my name, but not my story. 

Kom over denne artikkelen inatt, når jeg surfet litt på nettet, og fikk meg en latter når jeg leste denne her. Er det rart egentlig at kvinners syn på sin egen kropp er forskrudd hos mange? Her viser faktisk en undersøkelse at menn tenker på kvinner som større enn de er, og seg selv som tynnere/slankere enn de er. Hos kvinner er det motsatt, de legger på seg selv noen kilo, og trekker av hos sin kjære.

Når synet på hverandres kropper er slik, er det jo ikke rart at usikre damer slanker seg for å være fin for kjæresten sin. Det som da er litt skremmende, er jo visst det aldri stopper, at man aldri føler seg tynn nok, og hvis man i tillegg har denne artikkelen i bakhodet, at han ser på deg som større enn du egentlig er, kan det bli farlig etterhvert. Syns menn kan være litt søte da, om de sitter der med en pondus, og tror de er bodybuildere, mens vi er bare late og lubne, når vi kanskje ikke er det i det hele tatt. Haha, rart hvordan menneskehjernen fungerer egentlig. Er jo igrunn ganske kjent at vi kvinner er flinkere til å finne “feil” på oss selv, og være raus med andre. Jeg kjenner meg værtfall igjen i akkurat det, og sitter ofte å er selvkritisk til meg selv og mitt utseende. Andres gir jeg blaffen i, de er finere enn meg uansett hva jeg gjør, så den negative oppmerksomheten blir heller rettet mot meg. Syns det er interessant iallefall at de har gjort en studie på dette feltet, og vi faktisk får det svart på hvitt at menn er mer tilfreds og raus med seg selv, enn vi kvinner er, og at de heller stiller strengere krav til andre, enn seg selv.

Gud, hvor mye jeg skulle gitt for å være så avslappet sommenn kan være, i forhold til kropp og mat! Mange kvinner sliter seg jo ut på det konstante jaget på en perfekt kropp, så min oppfordring til gutter er, ros oss mer! Si vi er fine, si vi er tynne, for all del ikke si vi ser feit ut i den kjolen, eller påpek at bollekinnene våre er supersøte, med mindre dere vet vi liker de selv! Selv er jeg veldig heldig som har en kjæreste som syns jeg er fin uansett hvordan jeg ser ut (sier han værtfall), så den som hadde det verst av oss når jeg var på mitt “største” var vel meg. Han likte å kose med magen min, og stryke på den, mens jeg hatet den,og gjemte den vekk.  Så gi meg gjerne litt av avslappheten deres gutter, jeg kunne virkelig tenkt meg å slenge føttene på bordet, med en stor pose potetgull og masser av godteri, uten å ha et gram dårlig samvittighet!

Q: Hva tenker du om denne undersøkelsen?

Q: Kjenner du deg igjen i noe av dette?