Jeg ble for en stund siden utfordret av Siv til å dele 8 sannheter om meg, til dere. Har gått å grublet litt på hva jeg skulle skrive til dere i dette innlegget, og nå har jeg altså kommet frem til 8 sannheter. Nå er det kanskje litt sent å utfordre andre, siden flesteparten jeg kunne tenkt å utfordre allerede har tatt den. Om dere velger henger dere på, si ifra i kommentarfeltet så titter jeg innom.
Når jeg gikk på barneskolen var jeg bestemt på at jeg verken skulle gifte meg eller få barn. Jeg skulle nemlig som pappaen min, på sjøen og jobbe, og da hadde jeg ikke tid til sånt. Nå har jo ting forandret seg veldig, heldigvis, og jeg kan ikke se for meg en fremtid uten Kristian, Tiko og forhåpentligvis et barn eller to. Jeg valgte jo videregåendelinje med tanke på å havne på sjøen som yrke, men jeg var vel åpen for familie i tillegg. Nå blir det jo mest sannsynlig aldri noen sjøjobb på meg, men man skal vel aldri si aldri heller ;-)
Noe som sjokkerer familien min, er det at jeg nesten aldri hører på musikk lengre. På ungdomsskolen gikk jeg å hørte på musikk hele tiden, i tillegg til at jeg danset og var styremedlem på ungdomsklubben. De få gangene jeg hører på musikk nå om dagene, er de timene jeg er på jobb. Toleransen min for musikk rundt meg er blitt bedre enn det var for noen år siden, men jeg blir fortsatt veldig påvirket av musikken i rundt meg. Kan vel også nevne at yndlingsbandet mitt i 9ende var Linkin Park ♥, mens nå går det mest i listepop (alt dansbart) om jeg skulle finne på å høre noe. En stor forskjell kan man vel si?
For noen år siden kunne jeg aldri ha trodd at jeg skulle begynne å tegne på brynene mine! Om jeg husker riktig sa jeg vel noe som at det skulle jeg aldri finne på å gjøre, for det var ikke noe fint. Nå derimot, føler jeg meg naken om brynene ikke er markert, og jeg farger de i ny og ne.
Når jeg først kom meg ut igjen etter to år som hjemmeværende, følte jeg meg yngre enn hva det står på papiret. Mens jeg hadde gått hjemme, hadde andre lært seg å gå fra 18 til 20, mens jeg enda stod litt fast på 18. Det gikk heldigvis fort bedre, og jeg har jo alltid ansett meg selv som moden for alderen, men at jeg straks fyller 21, det er litt vanskelig å begripe.
Jeg har enda ikke sett Titanic, og det er bare toppen av den lange lista over filmer man burde se, som jeg ikke har sett. For å si det slik, jeg har ikke telling på hvor mange filmdater jeg har med folk for å se både det ene og det andre. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg, jeg så vel bare ikke så mye på tv og filmer når jeg vokste opp som mange andre? Jeg ble jo nettopp ferdig med Friends, uten å ha sett en eneste episode før!
På fylla har jeg utrolig lav konsentrasjonsevne. Dette vises dessverre litt for ofte om jeg sitter i en dyp samtale med noen, for det skal ingenting av før jeg er helt borte, enten det var noen andre som snakket til meg, en stilig sang som kom på eller jeg rett og slett bare detter bort litt. Så om noen skulle komme i en situasjon hvor de har en dyp samtale med meg på fylla, ikke ta det personlig om jeg plutselig setter fart og hopper på dansegulvet midt i ei setning.
Jeg kan lett bli provosert av følgende tema: sykdommen min. Når folk forteller om alle slags vidunderkurer de har gått på for å bli mirakuløst frisk, eller enda verre, hvis noen andre sier de har hørt om noen som ble frisk av det ene og det andre, da kan det koke fort inni meg. Seneste eksempelet jeg har, som til og med provoserte Kristian, var når hun ene i Stylistene liret ut av seg at hun hadde jobbet hardt med å bli frisk det siste året, og nå merker hun ikke noe av sykdommen i hverdagen. Okei, først og fremst: del hva du gjorde, tips er alltid kjekt å ha i bakhodet, og for det andre, hadde alle vi med ME/CFS kunnet jobbet oss til å bli frisk, hadde det vel ikke vært flere av oss syke? Det som popper opp først i hodet mitt når jeg hører slikt er: Hvorfor vil ikke du bli frisk? Det er jo bare å trene, så går det nok vekk! Du er sikkert bare lat, og ikke gidder å jobbe.. og Dra på sånn LP-kurs, så kommer du hjem frisk og rask etterpå! Vel… Jeg har ikke valgt å være syk. Jeg skulle gjerne ha gjort alle tingene jeg har lyst til, men ikke kan pga sykdommen. Jeg vil jobbe, og har alltid vært ambisiøs av meg, tror du det er morsomt å ikke kunne danse, gå på skole, tjene egne penger osv? Det kan jeg med hånda på hjertet si det ikke er. ME er en sykdom som rammer ambisiøse “flinke piker”, ikke latsabber. Jeg har ikke valgt å være syk, jeg bare er det. Og ja, jeg vet at rådene folk kommer med er velment, men det er desverre ikke så mye mer enn å vente og ta tiden til hjelp, jeg kan gjøre for en friskere hverdag akkurat nå.
Etter jeg havnet på sykehus i Gran Canaria i 2008 fikk jeg øynene opp for magasiner. Ble vel bitt av basillen, og har etterhvert som årene gikk, begynt å abonnere på flere. Per dags dato abonnerer jeg på Stella, Det Nye og Woman, men har tidligere abonnert på både Cosmopolitan og Mag.
Q: Var det noe her dere ikke visste?
Q: Har dere tatt utfordringa?
Hei, og velkommen til min blogg! Jeg heter Marlene, er 21 år, og bor sammen med kjæresten min og hunden vår. Vi har nettopp kjøpt vår første bolig sammen, så fremover blir det nok litt interiør også å finne her på bloggen, i tillegg til mote, skjønnhet og hverdag.
Du kan lese mer om meg 
Siv
Kathrine Louise
Eva Beate
Christina i London!
MK
