♥ dag 3: Noe eller noen du savner
Hmm, vet ikke helt hva jeg skal skrive på dagens utfordring egentlig. Det åpenbare er jo at jeg savner å være frisk. Samtidig har sykdommen lært meg utrolig mye om meg selv, så jeg har absolutt vokst som person på en måte jeg ikke hadde kommet til å gjøre om jeg hadde vært frisk. På mange måter har jeg det bedre nå enn da jeg var frisk, men jeg savner selvfølgelig det å kunne jobbe, gå skole, være med på hva enn jeg skulle ønske, uten å måtte ta “hensyn” til mitt lille handikap, nemlig mangelen av energi. Hadde jeg blitt frisk i morgen, hadde det vært det beste som kunne skjedd, men alt i alt er jeg egentlig glad, i den grad det går an, at jeg har fått den erfaringen jeg har fått med å være ME-syk. Jeg har funnet ut hva ordentlig vennskap er, hva ekte kjærlighet er, det skal ikke så mye til for å oppnå mestringsfølelsen og lykke, og jeg setter helt klart mer pris på de små tingene nå enn jeg gjorde før jeg ble syk. Det er litt rart med det, for jeg vil jo så absolutt ikke være syk, men jeg har en innstilling på at man må bare gjøre det beste ut av situasjonen man er i, og tro på at det er en mening med alt her i livet. Hadde jeg ikke trodd det, hadde jeg nok vært på en utrolig mørk plass akkurat nå. Jeg, og familien min, har møtt mye motgang oppgjennom årene, masse urettferdighet og uhell, men jeg prøver å fokusere på det gode som har kommet ut av det hele. Det er det som får meg til å gå videre og fremover med hodet hevet. Man kan bruke utrolig mye tid og energi på å tenke tilbake, ergre seg over fortiden, eller kanskje tilogmed lengte tilbake. Fortid er fortid, og man kan desverre ikke gjøre noe med den. Den er der bare.
Men, for å svare litt bedre og mer konkret på selve utfordringen for dagen, vil jeg kanskje si at jeg savner å kunne spise melkeprodukter. En softis hadde jeg gjort mye for å nyte på en fin sommersdag, gjerne med daim- og jordbærstrø på. Heldigvis finnes det stadig flere alternativer til oss med laktoseintoleranse, så det går forsåvidt helt greit med den biten og. Haha! Men det å kunne spise hva som helst av mat, kaker og godis, uten å måtte passe på hva som er i, det savner jeg. Ikke at jeg tror jeg hadde rullet meg rundt i all mat jeg ikke kan spise nå om jeg plutselig ikke var laktoseintolerant lengre, men jeg hadde værtfall hatt muligheten til å ta meg et kakestykke på cafè, en hjemmelaga kakao på vinteren, og en softis i solveggen.
Q: Er dere flinke til å la fortid være fortid, og se fremover?



















Hei, og velkommen til min blogg! Jeg heter Marlene, er 21 år, og bor sammen med kjæresten min og hunden vår. Vi har nettopp kjøpt vår første bolig sammen, så fremover blir det nok litt interiør også å finne her på bloggen, i tillegg til mote, skjønnhet og hverdag.
Du kan lese mer om meg 


